det er rart hvordan tre sekunder, et øyeblikk, kan vare så lenge;
hvordan tre år farer forbi med vinden
hvordan tre måneder føles som de aldri kommer til å passere

håpet om en kommende tid
og avstanden mellom 
da og nå
kjennes skremmende stor

det er ikke vondt å vente
men det er vondt å vente

tør å være ærlig
gå med hjertet i hånda

stå for noe
stå imot noe

slutt å spille spill
drit i reglene
livet har ingen fasit, og alle jukser uansett

havet er mer enn krusningene på overflaten
(les: mennesker)

når den verdenen du kjente
er ugjenkjennelig
ville du hatt mot til å flykte
legge igjen livet ditt 
og dra

når hjemmet ditt ikke er et hjem
når du ikke kan bli, men ikke har noe sted å gå
når soloppgangen er grå

hvor drar du når du ikke har noe å dra til,
når du ikke har noe å dra fra
er det noe å vente på
er det noe å vente for

hvor løper du
når ingen veier er åpne,
når verden faller sammen

ville du hatt mot til å se framover
selv om du ikke så noe