februar 2016

flytur, framtid

et sted høyt over skyene
flyr jeg

et sted høyt over skyene
finnes det en mulighet for
oss

et sted høyt over skyene
skinner stjernene

 

fjortende februar, flytur

der ute er det tusen knuste hjerter

mennesker med tomme øyne,
som ser på andre, utafor,
som ikke møter blikket deres, ikke ser opp

en million liv
en million tråder som har krysset hverandre
i et virvar av knuter

så mye som var
så mye som skulle og kunne vært
gleden og sorgen over levde liv
og å sveve over dem som ingenting

å fly over tusen skjebner
uten å endre noen av dem
bare et blinkende lys på himmelen,
ikke et stjerneskudd

regnvær

i natt sovner jeg til en annen slags stillhet
regnet hvisker meg hemmeligheter på vinduet 
og jeg ser dem trille nedover
små bekker blir til elver og nye mønster
som små bokstaver og ord som samler seg til noe nytt
en mening

og så flyr hemmelighetene bort med vinden

tanker om framtida

vi er et hus
uten plantegning,
med skisser, idéer
vi er noe som ikke finnes på papiret ennå

før fundamentet bygges opp,
før grunnmuren er etablert;
vi må vite hvor vi er,
hva vil vil bygge, og hvordan

rom ble ikke bygd på en dag
det tok mye tid, arbeid; energi
men rom står fremdeles

vårt rom er ikke bygd ennå
våre rom står tomme
for nå.

med tida blir vi et hus
og så til et hjem
og så blir det et liv
to liv; ett liv.

 

usagte ord

mellomrommet mellom

linjene

ting man ikke sier

hva er det som holder oss gående
at vi snakke
at vi ikke snakker
at vi snakker om det meste
at noen ting snakker vi ikke om

det usagte, det vi ikke prater om
er det det som opprettholder balansen,
holder oss på bakken, 
holder oss trygge

eller er det
den eneste veggen mellom oss
fordi vi ikke er villige til å dele mer
i frykt for at noe skal forandre seg
for å ødelegge noe

er det begge deler

anders

★ anders, 21, london (stavanger).

bloglovinbloglovinbloglovinbloglovinbloglovinbloglovinbloglovinbloglovinbloglovinbloglovinbloglovin

arkiv

hits